Østre Aker kirke
Østre Aker kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Oslo kommune bydel Alna | ||
Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
Byggeår | 1860 | ||
Endringer | 1935 | ||
Kirkegård | Kirkegård i Ulvenveien 114 | ||
Arkitektur | |||
Periode | Nygotikk | ||
Arkitekt | Brødr. Unger etter Schirmers tegninger av Vestre Aker kirke | ||
Teknikk | Mur | ||
Byggemateriale | Teglstein | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 500 | ||
Beliggenhet | |||
Østre Aker kirke 59°55′20″N 10°49′12″Ø | |||
Østre Aker kirke på Commons |
Østre Aker kirke på Ulven i Oslo er sognekirken for Østre Aker. Dagens kirkehus er den opprinnelige bygningen fra 1860, bygd året før sognet ble stiftet i 1861. Kirken har veiadressen Ulvenveien 110 i bydelen Alna.
Bygg og beliggenhet
[rediger | rediger kilde]Bygningen er en treskipet langkirke muret i nygotisk stil, kledd i teglstein. Kirken ligger blant mange store trær i et pittoresk landskap, med en stor, grønn gravlund i området rundt kirken. I enden av gården foran hovedinngangen åpner det seg en stor minnelund for graver uten navn (se bilde av minnetavle til minnelunden). Nederst i denne lunden står monumentet «Hvilende kvinne» av Maria Vigeland, fra 1970.
Inne i kirken står åtte monolittsøyler, hugget i hele stykker av grefsensyenitt. Kirken har et rosevindu fremme i kirken tegnet av Frøydis Haavardsholm, laget av kunstglassmester G. A. Larsen. Motivet på vinduet er Jesus som velsigner små barn.
Spiret i toppen av kirketårnet har interessant nok årstallet 1858. På kirkens sørside er det en egen inngang til kirkens kjellerrom.
Ved kirkeporten står kirkens menighetskontor, og innerst på parkeringsplassen står Østre Aker menighets menighetshus.
Kirken og kirkegården danner en trekant omkranset av veiene Strømsveien (i sør), Ulvensplitten (i nord) og Ulvenveien (mot vest).
Historie
[rediger | rediger kilde]Aker sogn hadde bare en kirke, og da denne ble kjøpt av Christiania i 1852 ble det planlagt ny kirke i Aker. I 1856 ble Vestre Aker kirke bygget, men denne lå for langt mot vest for sognebarna i øst. Ulven gård solgte jord til Aker kommune til bygging av ny kirke og plassering av kirkegård. Uten arkitekt ble kirken bygget etter tegninger fra Vestre Aker kirke. Bygget ble reist i gotisk stil, med 800 sitteplasser, og kostet 27 950 Speciedaler.
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 med blant andre Kronprins Oscar til stede.[1]
Murkirken hadde bare to store vedovner plassert langt fremme, og det store kirkerommet var kaldt om vinteren. Etter 65 år, i 1925 ble kirken varmet av elektrisk strøm. Lysekroner ble montert i 1928, og arkitekt Helge Thiis fikk i oppdrag og utbedre kirken innvendig. Han fikk murt igjen en del vinduer som slapp gererende sollys inn i kirken. Vinduene ble erstattet med katedralglass, prekestolen ble skiftet ut, koret fikk brystpanel og det ble bygget et helt nytt alterparti. Billedhugger Torleif Sohlberg laget en utskåret korsfestelsesgruppe i tre som ble satt inn som ny altertavle. Den gamle altertavlen med motivet av Jesus i samtale med den samaritanske kvinnen ble flyttet til kirkens langside. Den gamle altertavlens kunstner er Christen Brun.
Østre Aker kirkegård
[rediger | rediger kilde]I 1855 kjøpte Aker kommune rundt 20 dekar av Ulven gård til kirketomt og kirkegård, og Østre Aker kirkegård ble innviet samtidig med åpningen av kirken i 1860. Kirkegården ble for liten, og i 1936 ble 91 dekar av Nordre Fjellhus gård lagt til kirkegården. I 1965 ble det lagt til ytterligere 88 dekar. Omlegging av veitraseer har i området har tatt noe av arealene, men kirkegården anses å være forholdsvis stor.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Østre Aker kirke, sett fra sørsiden
-
Østre Aker kirkes kirkespir
-
Østre Aker kirkes informasjonsplate ved minnelunden
-
Maria Vigelands «Hvilende kvinne», fra minnelunden
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Østre Aker kirke 1860-1960. Oslo. 1960. s. 11.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Østre Aker kirkes nettsider
- Oslo kommune om Østre Aker kirkegård
- (no) «Østre Aker kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.